Slektsgreiner Stutt utdrag og samandrag til ei ættetavla vedkomande
frå Kulstad i Vefsn
og
Innerdal i Korgen i Sør-Rana.
Ved Erik Ottesen.
1938
1. Den sokalla "Kulstadætta" i Vefsn, og
2. Ei grein av "Bryggfjelldalsætta" frå garden Innerdal i Korgen.
(Ved lærar og kyrkjesongar Erik Ottesen.)
Merknad: Tilfanget vedkomande Kurstadætta er teke noko frå boka "Storjorden", skrive av J. M. Ingebrigtsen, Fagerbakken i Hattfjelldal, og noko frå ættegranskingar av M. Jakobsen, Sandnessjøen, som har skrive boka "Alstadhaug Kanikkegjeld". Men det meste er samla frå kyrkjebøker og frå slektningar og kjenningar som har vore hjelpsame, og som eg med denne tavla send mi beste helsing og takk!
1. Kulstadætta.
Denne ætta skal etter J. M. Ingebrigtsen og sume andre vera innflutta i gamal tid frå Jamtland. Men den fyrste eg har fått litt kjennskap til var ein lensmann Anders Hals, som budde på garden Hals i Vefsn. Og ein sonesons son av han var
2): sonen Josef Andersen, Varntresk, g. m. Gunhild Nilsdotter frå Hattfjelldal. Og dei hadde desse borna:
Dei fyr nemde Lars Josefen og Karne Kristoffersen hadde desse borna:
Kristoffer Larssen Tortenli overlet garden til sonen David Kristoffersen, g. m. Karen Olsdotter frå Varntresk, so overlet David garden til sin son, Ole Davidsen, som no er brukar på Tortenli.
Merknad: Den fyrr under 1, a nemnde Mons Larssen, den eldre, var g. m. Alette Larsdotter frå Øya i Vefsn, og dei hadde garden Hålo på Kulstad. Deira son, Lars Monssen, vart so brukar på garden til 1796. Etter han vart sonen, Mons Larssen, den yngre, brukar. Han var namngjeten felespelar. Etter han vart so desse brukarar på Hålo: - Lars Andersen, so Ole Olsen, som var den fyrste og mangeårige ordførar i Vefsn. Kring 1870 gav han garden til versonen sin, Jakob Nilssen.
Fyrr er nemnd under 5: Johnannes Josefsen, Almdal, g. m. Kirsti Ingebrigtsdotter frå Ånes i Fustvatsbygda. Han var gardbrukar på Almdal, og samstundes var han og lensmann i grendene kring Røsvatne i Hattfjelldal. Han og Kirsti hadde desse borna som alle var f. på Almdal:
Ættegrein frå Eiteråholmen i Vefsn.
Fyrr er nemnd Gunhild Johansdotter frå Almdal i Vefsn, f. 28.09.1815, g. m. Benjamin Larssen frå Bjørnå i Vefsn. Dei hadde garden Eiteråholmen i Vefsn til sin død. Og dei hadde desse borna:
c) Jakobine Benjaminsdotter, f. 01.11.1843, d. på Svenningdal 08.05.1920. Ho var g. m. lærar Hans Gerhard Abel, f. 09.12.1848 i Aure prestegj. på Nordmøre, d. på Øvre Svenningdal i Vefsn. Han vaks upp på garden Skibnes hjå bonde Johan Scheus, gjekk på Klæbu lærarskule, flutte so til Mosjøen der foreldra hans då budde, vart so lærar i Vefsn, der han verka i 45 år i mange spreidde krinsar, soleis Herringen, Fustvassbygda, Eiterådal, Fiplingdal, Holmvassdal og Øvre Svenningdal, der han d. 18.12.1920. Han og Jakobine hadde desse borna:
d) Jørgine Benjaminsdotter, syster til Lars Holmen, g. m. Benjamin Lille-Vatne i Eiterådalen, emn ho døydde snart, og um ho hadde born etter seg veit eg ikkje.
e) Olianna Benjaminsdotter, g. m. Elias Steinli i Eiterådalen.
f) Nils Benjaminsen utvandra ug. til U.S.A.
g) Klaus Benjaminsen utvandra ug. til U.S.A.
h) Maren Benjaminsdotter, g. m. Lars Jonsen frå Kvalbugta. Sjå nærmare um dei i ættegreina frå Kvalbugt.
i) Elise Benjaminsdotter utvandra ug. til U.S.A.
j) Gustav Benjaminsen utvandra ug. til U.S.A.
Ættegreina frå Hattfjelldal
Ingebrigt Johansen, son åt Johannes Josefsen frå Almdal i Vefsn og f. på Almdal 1817. Han var g. m. Beret Olsdotter frå Ruderås, f. 23.12.1809, d. 1902. Dei bygsla "Yttergarden" i Hattfjelldal og budde der til sin død. Dei bruka garden frå 1844 til 1870. Ingebrigt døydde der som kårmann 1885. Han var gløgg og evnerik, hadde sers god songargivnad og var nytta til songar ved umlag 100 gravferder, var skulelærar i 5 år fyrr han gifta seg og nokre år seinare og, gjekk ved Røveruds songkursus i Bodøy, var i mange valbolkar med i formannskapet, ogso som varaordførar, møtte som ordførar og valmann i Bodøy, ogso som ordfører til møtes med kong Oscar II på Hemnesberget 1873. Han var ihuga jåbækianar, skipa Hattfjelldal bondevenforeining 1869 og var formann i mange år, var ogso forlikskommissær. Han d. hausten 1885. Han og Beret Olsdotter hadde desse borna:
2. Kristine Ingebrigtsdotter, f. 10.02.1847, d. 26.11.1917, var g. m. bonde Kristian Mikkelsen Bessedør. Sjå nærmare under ættegreina frå Bessedør.
3. Nikoline Ingebrigtsdotter, f. 05.06.1849, d. 16.04.1865.
4. Johan M. Ingebrigtsen, f. 16.04.1851, g. m. Lorentse Pedersdotter frå Ørjedal, f. 1862. Han var i mange år handelsmann på Kjerkstad i Hattfjelldal, distriktskommissær i rundt 40 år, var med å skipa Hattfjelldals skytterlag og form, i dette i mange år, forlikskommissær 1882-94, fattigstyreform. 1882-89, kommue-ettersysnsmann ei lang tid, skulestyreformann 1912-17, settelensmann 1917, universitetsinnsamlar av folkeminne 1924-29 m. m. Han var ei lang tid vaksinatør i heradet. Han s,reiv og fekk prenta boka "Stordjorden, um Hattfjelldalens bebyggelse m. m." 1923. Skreiv og eit rikt "Bidrag til finnenes bygdehistorie og etnografi", prenta 1934. I nokre år til 1927 bruka han ein part av Fagerbakken øvst i Ørjedal, og no bur han der som enkjemann og kårmann, 87 år gl. (1938). Han og kona hadde desse borna:
5. Olaus Anton Ingebrigtsen, f. 22.01.1853, seminarist frå Troms 1877, lærar i Susendal. G. m. Karen Person, dotter av Hans Person og Maren Sørensen frå Østvand i S. Odalen. Dei flutta til Hattfjelldal og budde på garden Vefsnmo frå sist i 1860-åra til deira død, båe vel 80 år gl. Han var skogbetjent for "Det Engelske Co". Olaus A. Ingebrigtsen var seinare lærar i Hattfjelldal 1922. Han var ymist nytta i kommunale gjeremål i herad-, skule- og fattigstyre, var revisor for bank- og kommunerekneskapen umlag 20 år, var valmann frå Hattfjelldall 1885 og i 90-åra frå Tjotta, var med i styret i Nordland skyttarsamlag sidan dette vart skipa og seinare i Vefsn skyttarsamlag til han i 1915 bad seg fri. Nokre år var han formann i "Tjotta fiskerikreds". Sidan han slutta som lærar bur han på Nesna hjå ei gift dottor der. Kona hans er død for mange år sidan. Han og kona hadde desse borna:
Ei ættegrein frå Stimo i Vefsn.
På Stimo budde Peder Larssen, g. m. Anne Johansdotter, f. 1821 på Almdal, dotter av Johannes Josefsen Almdal, og dei hadde desse borna:
Ei ættegrein frå garden Kvalbukta ved Røsvatne.
Garden Kvalbukta var teken upp og rudd i 1850 av Jon Johansen, f. 18.07.1824, d. 25.12.1894. Han var son åt Johannes Josefsen og Kirsti Ingebrigtsdotter på Almdal i Vefsn og g. m. Jonelle Larsdotter frå Tortenli, f. 1824 og d. 13.08.1916. Dei budde på Kvalbugt til sin død og dei hadde desse borna:
Johan og Kornelius er g. m. tvo systrer frå Bjørkåsen. Johan Kristian Jonsen var ein sterk og ihuga arbeidsmann, stillfarande, fredeleg, kameratsleg og er mykje saknad av alle som kjende han.
2): Lars Andreas Jonsen, f. 29.01.1851 på Kvalbugt, var g. m. Maren Benjaminsdotter på Eiteråholmen i Vefsn. Han d. 1915. Dei budde ei tid på garden Eiteråholmen, men flutta seinare til garden Laksforsmo. Dei hadde desse borna:
Ei dotter Gunhild Dorthea, f. 04.02.1882, d. 19.02.1883, og Birgitte Karoline, f. 01.03.1887, d. i april 1901.
Merknad: Ovannemnde Lovise Marie Larsdotter (d) er g. m. Andreas Larssen på Laksforsmo, og hos dei bur hans mor, Maren Eriksdotter. Enkja etter Lars Jonsen, Maren Benjaminsdotter, bur på Laksforsmo hos sonen Johan Petter Larssen. Ho er f. 23.03.1852.
Eldste sonen åt Lars Jonsen og merkt under siste a): Benjamin Larssen, f. 10.09.1875, g. m. Gunhild Johannesdotter frå Linvik, f. 21.08.1879, bur på den største parten (hovudbruket) på Eiteråholmen, og dei har desse borna:
3): Karen Anna Jonsdotter, f. 01.06.1853, g. m. syskendbarnet sitt, Lars Holmen. - Sjå nærmare ættegreina frå Eiteråholmen.
4): Krsitine Jonsdotter, d. nokre år gl.
5): Kristine Jonsdotter (nr. 2), f. 21.03.1856, d. ugift i Vefsn.
6): Jakob Jørgen Jonsen, f. 17.04.1858, g. m. Anna frå Bleikvassliforsen. Ho er d. for nokre år sidan og han bur som enkjemann på farsgarden Kvalbukta. Deira born var:
7): Anne Dorthea Jonsdotter, f. 27.04.1860, uppfostra på Eiteråholmen, og g. m. Anders PEdersen Stimo i Vefsn.
8): Anders Kristian Jonsen, f. 06.03.1862, d. i Mo i Rana var g. m. Andrea Amalie, som no bur på Karlsøy i Trums fylke.
9): Nils Johan, f. 27.12.1867. Han var g. men rende seg ned og drukna i Tustervatnet, og let etter seg kona og eit lite barn (Jonella (?) , som no er g. og bur på Øvre Bleikvassli. Enkja bur visst på Nedre Bleikvassli.
10): Gulle Benjamin, f. 24.08.1864, g. m. ei gjente frå Eiteråli i Vefsn. Dei hadde eit barn, men både mora og barnet er d. og Gulle liver som enkjemann, mest på Sundsås.
Ei ættegrein frå garden Bessedør ved Røsvatnet.
Garden var uppteke i 1802 av Ole Jonsen, son av Jon Olsen, Røsvassbukt, som budde der til 1812. So bruktes garden av Ole Kolbendsen frå Varntresk til 1835. Då flutta han til Björkvassdalen i Tärnaby i Sverike, og broren, Mikkel Kolbeinsen, f. 1813, d. 1904, g. m. Gunhild Larsdotter frå Tortenli, f. 1810, d. 04.09.1987, brukte so garden til 1897. Etter dei brukte sønene Lars og Kristian garden, og seinare berre Kristian som sjøveigar.
2): Karen Elisabet Mikkelsdotter, f. 03.10.1839, d. i U.S.A. 30.11.1921, var g. og hadde fleire born.
3): Kristine Mikkelsdotter, truleg f. 1845, men døde berre 15 vikor gl.
4): Beret Mikkelsdotter, f. 13.09.1842, d. 09.11.1931. Ho var g. m. Jakob Olsen Rabliås i Korgen og budde der.
5): Kristina Mikkelsen, f. 31.07.1847, d. 19.09.1937. Han var g. m. Kristine, dotter til Ingebrigt Johansen Hattfjelldal. No var f. 10.02.1847 og d. 26.11.1917. Kristian og Kristine budde all sin tid på Bessedør og hadde desse borna:
6): Johannes Mikkelsen, f. på Bessedør 17.05.1950 og d. på Linvik13.09.1930. Han var g. m. Ellen Marie Olsdotter, f. 28.01.1855 av foreldre Ole Olsen og Ingeborg Eriksdotter Varnvatne, som i 1858 flutta til Linvik der dei tok upp nyrudning og budde sidan der. Johannes Mikkelsen og Ellen Olsdotter tok over garden etter Ole Olsen, og dei hadd desse borna:
Foreldra til desse borna har teke upp eit fagert nybygg, "Nordeng", umlag 1,5 km. nord for Tortenli og dei flutta dit 1934. Faren, Johan Linvik, er folkeskulelærar og styrar skuleinternatet på Varntresk, og lyt soleis bu mest der i skuletida. Han er sidan 1928 medlem av Hattfjelldal heradstyre. Mor hans, Ellen Marie Olsdotter, lever enno. Ho er 82 år gl. men er åndsfrisk og rørsleg.
2. Bryggfjelldalsætta
frå garden Innerdal i Bryggfjeldal i Korgen
Um denne ætta er det ogso av sume sagt at ho i gamal tid skal vera innflutta frå Jamtland I Sverike, men noko visst veit eg ikkje um dette. Dei fyrste eg veit litt um var desse:
Ættegreina frå garden Sæter i Sør-Rana.
Under 1 a) er fyrr nemd Erik Anderssen som busatte seg på garden Sæter. Han hadde sonen Anders Eriksen, f. 19.04.1802. Han budde på Sæter og hadde desse 5 borna: Edvard Andreas, f. 06.06.1838, Lornts Olaus, 21.05.1840, Benjamin Elias, f. 19.06.1842, Petrine Gurine, f. 20.07.1845 og Marit Kristine, f. 14.09.1856. Son åt Anders Eriksen, Benjamin Elias Anderssen, f. på Sæter, vart seinare garvar og stor forretningsmann på Hemnesberget der han d. 13.01.1928 og vart gravlagd 23.01 s. år.
Merknad: Ovannemnde Anders Eriksen var g. m. Bergitte Falk Benonisdotter, f. 16.02.1808.
Ovannemnde Benjamin E. Anderssen hadde berre eit barn, sonen Anders Anderssen, f. 08.08.1867 på Grønvik, der foreldra då budde, d. på Hemnesberget 28.05.1929, der han hadde halde fram med den store handelsforretninga etter sin far. Han var g. m. Kari Anderssen, f. Johansen Fagerslett, fr Eresford, Nessets prestegjeld i Romsdal. Ho var f. 15.01.1861. Dei har havdt desse borna:
1. Johan, f. 08.04.1887; 2. Laura Bergljot, f. 11.10.1891; 3. Aasta, f. 02.02.1896; 4. Egil Berg, f. 04.11.1898, d. 29.05.1908 ved drukning; 5. Torleif, f. 25.02.1901 og d. 08.02.1919.
Anders Anderssens dotter Laura Bergljot er g. m. lærar og kyrkjes. Wilhelm Theting på Hemnesberget, f i Tromsø 12.03.1877. Det har desse 4 borna:
1. Hallgerd, f. 31.05.1914; 2. Audhild, f. 25.10.1915; 3. Lidvor Både, f. 20.09.1917; Torgunn, f. 18.19.1921.
Nærmare um Otten Anderssen Innerdal og hans etterkomarar.
Otten Anderssen og kona Olsdotter, budde på Innerdal si heile tid, og dei hadde desse borna:
Ein bror åt Ole K. Johansen: Anders Johan Johansen, var f. 1892 og d. 1916.
3): Anna Ottesen, f. 24.02.1804. Ho d. berre 18 år gl.
4): Ole Ottesen, f. 31.12.1805, d. nokso gl. men året veit eg ikkje. Han var g. m. ei Johanna frå Valla i Korgen, og dei budde på garden Sjøfors, ogso kalla Sjøforshålo, og dei hadde desse borna:
Den 4. sonen til Ole Ottesen Sjøfors: Johan Petter Olsen, f. 03.10.1844, var g. og budde på Villmorabben i Korgen. Han stupte ned i ein brunn og druknad.
5): Erik Ottesen frå Innerdal, f. 05.03.1808, d. på Snekkevik på Dønnes 11.04.1846, 38 år gl. og gravlagt på Dønnes kyrkjegard. Han vart g. 09.05.1841 med Anne Kristense Pedersdotter frå Sørøya i Nesna. Han var då 33 og ho 20 år gl. Erik Ottesen var lærar og kyrkjesongar på Dønnes frå umlag 1830 til sin død. Si utdanning til lærar fekk han hos ein namngjeten og sers dugande skulemann, lærar og klokkar Nils Myhre ved Hemnesbergets faste skule, den einaste skulen då i Hemnes prestegjeld. Myhre d. 17.09.1844. Erik Ottesen var visst kjend som ein mykje dugande lærar. Då riksstyret i 1837 løyvde ein pengesum til premiar åt sers veltente lærarar, fekk Erik Ottesen, etter tilråding frå biskop Kjerschov, tildelt seg ei premie på 5 sped. (20 kr.) og det var mykje pengar den tid. Erik og kona hadde berre ei dotter som levde ei stutt tid etter faren. Erik søkte lærar- og klokkarposten etter Nils Myhre, men då skulde nett Hemnes og Mo delast i tvo prestegjeld og fyrr dette var heilt ordna døyde Erik Ottesen og Ole Fredriksen vart klokkar i Hemnes og Andreas Paulsen vart lærar og kyrkjesongar i Dønnes.
6): Maren Ottesen var f. på Innerdal 01.04.1813, g. m. bonde Sivert på Lille-Bjerka. Noko merie veit eg ikkje um ho.
7): Jon Ottesen, den yngste i Otten Anderssens huslyd på Innerdal, og f. på denne garden 03.01.181. Den 02.10.1843 vart han g. m. Maren Hass Johansdotter, f. på Almdal i Vefsn 15.07.1819. Sjå nærmare under "Ei ættegrein frå garden Sundsli ved Røsvatnet i Hattfjelldal".
Ættegreina frå Bleikvassli i Korgen.
Fyrr er nemnd Jørgen Anderssen, f. på Innerdal i Bryggfjelldal 1760. Han flutta i 1800 til Bleikvassli og busatte seg der. Han var fyrste gong g. m. Beret Olsdotter Blekvassli, og dei hadde desse borna:
I 1813 vart Jørgen Anderssen g. m. Martha Elisabeth Olsdotter frå Fjelldal, Leirskaret i Korgen, og dei hadde desse borna:
Etterkomarar av Jørgen Anderssen har fortald at han døyde nokso brått. Det var i ein liten dans i heimen. Sonen, Ole, var felespelar. Faren la seg på ein benk for å kvile, men brått datt han ned og var slokna med den same, truleg av hjarteslag.
Etter faren tok Ole Jørgensen over garden og hadde den til sin død i 1898. Han var g. m. Maren Eriksdotter frå Krokmo i Korgen, f. 1825, d. 1891.
Ole og Maren hadde desse borna:
Karen gjekk eit kurs ved L. M. Bentzens og H. K. Foosnæs folkehøgskule på Kvithamar i Stjørdal og ho var poståpnar i Bleikvassli frå 1898-1920. Ho var g. m. Lorents Nikolai Samuelsen frå Solhaug i Korgen og dei hadde hennar farsgard Bleikvassli og hadde borna:
Ragna gjekk eit kurs ved Namdal folkehøgskule der Ludvig Benum var styra, og Maren gjekk eit kurs ved Fylkesskulen ig er sidan styrar ved telefoncentralen i Bleikvassli.
Ragna var fyrst g. m. ein bondeson frå Varenvatnet i Hattfjelldal, Jakob Berner Jakobsen, f. 14.06.1880, d. 1916. Dei hadde borna:
Den andre gongen vart Ragna g. m. ein bondeson frå Rabliås i Korgen, Ole Jakobsen, f. 28.06.1874 og d. 1920. Dei hadde borna:
Jakob Berner Jakobsen frå Varenvatnet var ein datterson åt Jakob Davidsen og kona, Beret Benonisdotter, båe frå Korgen, men dei budde ved Famvatnet i Hattfjelldal. Deira born var:
Den fyrr nemnde Ole Jokobsen Rabliås var son åt bonde Jakob Olsen og kona, Beret Mikkelsdotter frå Bessedør. Ole var uvanleg musikalsk, gjekk ei tid i lære hos Chr. Lindermann, var organist i Korgen, songinstruktør og tok upp arbeidet for husflit i Sørfjellbygda og kring Røsvatnet.
Den fyrr nemnde Ellen Jørgensdotter, dotter til Jørgen Anderssen, var g. m. Ivar Davidsen frå Bjurselvmo og dei budde på garden Lille Bryggfjelldal.
Ei anna dotter til Jørgen Anderssen, Beret eller Birgitte, var g. m. A. P. Stabfors, og dei budde på Tjotta. A. P. Stabfors var son åt Peder Anderssen Stabfors og kona Aasel (Aashild?) Olsdotter.
A. P. Stabfors var f. 10.10.1815, d. 06.12.1896, og kona Birgitte, var f. 20.10.1818 og d. 01.02.1892. Han var mykje lovklok. Fyrst var han lærar, seinare handelsmann på Tjotta og var mykje nytta som bygdeprokurator. - Han og kona hadde desse borna:
Dorthea Olivia og hennar mann, Edv. Andreassen, hadde desse 9 borna:
Ættegreina frå Sundsli ved Røsvatnet
7): Fyrr er nemnd yngste sonen i Otten Anderssens huslyd på Innerdal, Jon Ottesen, f. 03.01.1818 og hans kone, Maren Hass Johansdotter frå Almdal, f. 15.07.1819. Dei vart gifte 02.10.1843. So byksla og rudde dei garden Sundsli og budde der i 20 år til 1868, då Ottesen vart tilsett som skogvaktar for "De Angelske Stiftelser" i Vefsn og budde so på skogvaktargarden Myrnes ved Fustvatnet. Jon Ottesen var storvaksen og sterk, ein dugande kropsarbeidar og sers evnerik. All hans skulegang var 8 dagar hos Nils Myhre ved den faste barneskulen på Hemnesberget, der dei som skulde fram til konfirmasjon vart samla frå heile prestegjeldet for å få litt fyrebuing. Jon var all sin dag ihuga for å samle kunnskap og han las og granska alle dei bøker han kunde få tak i, serleg bibelsoga og heimssoga, og han merkte seg snart ut som ein vidsynt mann på mange umkverve. Han vart då og snart med i ymse kommunale og offentlege gjeremål. Han var soleis forlikskommissær i Hattfjelldal 1850-52 og 1860-62, var med i Den kgl. matrikuleringskommisjon, og han var i fleire år ordførar i Vefsn og han møtte i amtsformannskapet (fylkestinget i Bodøy, der han og ved fleire stortingsval møtte som valmann for vinstre, og var i fleire år forlikskommisær i Vefsn. Han var mykje religiøs, og var Haugianar og Grundtvigianar. Han var og med i den Jåbækske bondereisinga og skipa "bondevenforeninger". Han kom tidleg med i fråhaldsrørsla, og alt i 1845 gav han ut eit skrift mot brennevinsbruken, og dette skriftet gjorde mange til fråhaldsfolk. Jon Ottesen og Maren Hass Johansdotter hadde desse borna:
Astrid Myrnes (ovann. c) er g. m. bonde Harald Langjord, f. 18.11.1865, og dei har havt desse borna: Aslaug, f. 16.01.1905, Brynhild, f. 27.09.1910, d. 11.04.1934; Liv, d. 03.03.1919. - Aslaug er g. m. Sverre Remmen, f. 14.02.1907. Dei har no garden Langjord og har eit barn: Brynjar, f. 10.05.1935.
Dei ovanf. nemnde Harald og Astrid Langjord er no kårfolk. Dei har gått folkehøgskulen og har all si tid vore ihuga bondelagsfolk, norskdomsfolk og fyregangsfolk på mange umkverve.
Han var ogso nokre år i U.S.A.
4. Kjerstine Ottesen, f. 27.05.1848, hennar mann, Ole Andreas Olsen Sjøfors, og borna deira er nemnd fyrr etter Ole Ottesen Sjøfors.
5. Anne Ottesen, f. på Sundsli 21.10.1850, var g. m. bonde Lars Jakobsen frå Sæter i Herringbygda, f. 21.09.1851, d. 21.04.1921. Anne lever enno på deira gard Sovarnes saman med sine tvo døtrer, Olaug Marie, f. 12.06.1892, og Petra Otelie, f. 10.08.1895.
6. Johanna Ottesen, f. på Sundsli 22.01.1853. Ho var g. m. ein bondeson frå Veøy i Romsdalen, Peder Frayseth, f. 27.05.1849. Han var underofficer og politikonstabel i Trondheim, og han og Johanna reiste i 1886 til Milan, Minnesota, U.S.A., der dei tok farm. Han døydde 03.05.1911, men ho lever enno 1938. Dei har tvo søner: Prytz, som er f. 06.02.1888, gift og har mange born, og Sverre, som er ug. Sverre var med i verdskrigen på fransk side i tvo år frå 06.04.1917 til febr. 1919. Han var med i fleire harde slag, men kom uskadd heim att. Både Prytz og Sverre er store og sterke kjempekarar.
7. Johannes Ottesen, f. på Sundsli 12.06.1855, var og ei stor og sterk kjempa, 3 alner og 3 tummar høg og vog 120 kg. Han var underofficer og eit år politikonstabel i Trondheim, derpå eit år handelsbetjent og postekspeditør ved Sandnessjøen, og prøvde ogso Lofotfisket ein vinter. So reiste han til U.S.A. der han dreiv med ymse slags arbeid nokre år til han busatte seg som handelsmann i byen Clarkfield i Minnesota. Dei siste 16 år vart han meir og meir sjukeleg av neuralgi, han tolde vel ikkje det stille livet i ein butikk. Han prøvde all slags lækjarhjelp men fåfengd. So vilde han freista klimaet ved Stillehavskysten og budde ei stut tid hos syskenbarnet sitt, Ole Anderssen, men der slokna han del 08.04.1915 og er gravlagd i Alpha. Han var ug.
8. Erik Ottesen, nr. 2, f. 29.11.1858 på Sundsli. Han gjekk lærarskulen i Troms 1877-78 og var so vik. lærar um hausten i Vefsn og huslærar i Mosjøen til han våren 1879 vart tilsett som lærar i krinsane Austbø, Blomsøy og Husvær i Alstadhaug. Deretter var han lærar i Hemnes i 6 år i krinsane Drevvatnet, Leirvik og Straumen og so lærar og klokkar i Saltdal i 28 år til han nådde aldersgrensa 01.07.1919. Han flutta då til Namsos, kjøpte seg gard og lever no der som pensjonist. Men den tid var det slik skort på lærarar at Ottesen måtte til att i Ytre Namdal og var i tri år lærar der i krinsane Seierstad og Nordsundet. Soleis vart han i det heile lærar i 43 år.
Frå 01.04.1923 vart han tilsett som reisesekretær for fiskarane i Nord-Trønderlag og like so kassastyrar med det fyremål å skipa einskilde fiskarlag over heile fylket. Han reiste so i 9 år rundt i fylket på foredragsferd og fekk skipa "Nord-Trønderlag Fiskarlag" med 41 underavdelingar eller einskilde lag. Frå 01.01.1932 slutta han som sekretær, men heldt fram som kassastyrar til 31.05.1937. I Hemnes var han nokre år med i heradstyret, og det siste året ogso med i fattigstyret, og fekk dreve igjenom vegbyggjing frå Drevvatnet til Elsfjord og postopneri i Elsfjord. I Saltdal var han ein bolk med i likningskommisjonen og 6 år i heradstyret til han bad seg fri. I skulestyret var han med i 22 år som lærarane sin mann, og var forlikskommissær i 19 år, derav 5 som varamann. Han fekk saman med dr. Hanssen skipa Saltdal folkeakademi og var formann i dette nokre år. Han fekk og skipa Saltdal vinstrelag og var formann i dette i mange år. Han fekk ogso skipa fleire fråhaldslag og var mest alle år formann i det eldste av desse. Han var formann i Nordlands fylke av D. N. T.og fekk dette delt i tvo: Salten fylke og Lofoten-Vesterålen fylkge og var so formann i tilsaman 9 år. So vart han og kona sett til "Far og mor" for "Erik Børresens guttehjem" i Drammen våren 1908 og flutta dit. Men ut på hausten s. år sa dei frå seg denne plassen og flutta attende til postane i Saltdal, som dei ikkje hadde sagt frå seg. Ottesen var utsending frå Nordland til fråhaldsfolkets fyrste Landsting i Oslo, og var ogso på fråhaldsfolkets landsmøter: eit i Troms, eit i Narvik, tvo i Bodøy, eit kvar stad i Trondheim, Kristiansund, Haugesund og Stavanger, og tvo i Aalesund og tvo i Oslo. Han var og med på lærarkurs i Troms, Bodøy og Mosjøen, universitetskurs i Oslo, målkurs i Mosjøen og Namsos, lærarkurs i Seljord, landbrukskurs i Bodin og sløidkurs i Troms. I 1917 var han på eit forsvarskurs i Oslo og i 1917-18 heldt han kring 60 forsvarsforedrag på ymse plassar i Salten og Nordre Helgeland og var samstundes i 1918 vinstres ferdataler i Søre Salten valkrins då Anton Djupvik vart vald til tingmann for vinstre. Han var og valmann til stortingsvalet i Bodøy og ein gong nominera til valkandidat for vinstre, men Chr. Storjord vart vald, då han samla røyster både frå vinstre og høgre og arbeidarane, då alle trudde at han var deira mann. Men på stortinget reiv og sleit alle partia i han, og han fekk snart kjenne at det er ulagleg å tene tri herrar, og snart vart han galen og måtte sendast heim og ikkje lenge etter døydde han.
Erik Ottesen har vore fråhaldsmann i nære 50 år og har arbeidd mykje for fråhaldssaka. I 1919 og 1926 reiste han både i Namdal og Innherad som ferdatalar til forbodsavrøystinga og meire kunde nemnast, men dette kan vera meire enn nok til å syne at han var ei uroleg sjel som aldri har lege på latsida.
Erik Ottesen er g. m. Petra Margrete Gransmo, f. 27.02.1862, dotter til bonde Kristian Klaussen Gansmo og kona, Dorthea Myrmo, i Overhalla.
Petra Gansmo gjekk eit privat lærarinnekurs i Namsos og tok eksamen i 1879. Ho var so lærarinne i Vemundvik i Namdal frå nyttår 1880 til våren 1890, og var so lærarinne i Saltdal frå nyttår1892 til 01.07.1919, mest ved Rongnan folkeskule saman med Ottesen. Ho skipa i 1894 Saltdal barneavhaldslag "Håbet" og styrde dette på eit par år nær til sumaren 1919, og laget hadde då jamnast 100 lemar. Ho var i mange år styrar for barneavhaldslaga i Salten fylke av D. N. T., og i nokre år var ho og med i fylkesstyret. I 1896 skipa ho eit kvinneavhaldslag i Slatdal og styrde dette til 1919. Ho var i fleire år styrar for eit kvinnelag for "Den norske misjonsselskap". Ein periode var ho med i fabrikktilsynet og i fleire år med i styret for Sykepleieforeninga og i styret for Folkeakademiet. Ho var med stipend på eit kurs ved "Elen Ofstads Håndgjerningsskole" og dessutan på 8 lærarkurs, derav eit universitetskurs i Oslo 1895. Ho var lærarinne i vel 39 år. Som mannen er ho no pensjonist i Namsos, der dei har eiget hus.
9. Dorothea Ottesen (fru Hals) f. 20.05.1852 på Sundsli i Hattfjelldal, d. 23.09.1936, og vart gravlagd på Dolstad kyrkjegard ved sida av hennar foreldrar og hennar son Eilev. Ho var g. m. lærar Olaf Hals, Vefsn, som d. i sin beste alder. Dei hadde berre eit barn, sonen Eiliv, som d. som barn. Dorothea tok lærarinneeksamen i Namsos 1882 og var sidan lærarinne i Vefsn i nærpå 50 år, fyrst på umgang mest over heile heradet, men sidan den lengste tida i krinsane Halsøy og Øya. Dorothea var mykje åtgådd som ei sers klok og dugande lærarinne, og ved sidan av skulen hadde ho mange hugmål og gjeremål. Ho var i 17 år målsmann for lærarane i skulestyret til ho nådde aldersgrensa, og likeso var ho med i styret for "Lærarinneforbundet" i 9 år. Saman med fru pastor Riser fekk ho skipa den fyrste Tuberkuloseforening i Vefsn. So var ho fleire gongar med i styret for Mosjøen og Vefsn mållag. Ho var vegetianer og medi arbeidet mot viviseksjon og for "Dyrenes beskyttelse". Ho var medlem av I. O. G. T. og stridde mykje for fråhaldssaka og var utsending til mange Storlosjemøter. Ein losje i Møsjøen ordna med gravferda hennar på ein stilfull måtte og ein stor folkehop fylgde henne på hennar siste ferd.
10. Astrid Ottesen (fru Bjørnåli), f. 20.07.1865 på Sundsli, g. m. bondeson og lærar i Vefsn, Mikal Bjørnåli. Han var og stortingsmann for vinstre i Nordland i tri valbolkar, var so lensmann i Langesund og sist skattefut i Opland fylke til han nådde aldersgrensa.
Astrid Bjørnåli har vore med i styret for Mosjøen fråhaldslag og likeso var ho med i styret for Hålogaland fylke av D. N. T. i mange år. I valbolken 1917-1919 var ho med i Mosjøen bystyre, vald av fråhaldsfolket. Ho har vore med i fråhaldsarbeidet i 26 år og i mange år var ho med i styret for vinstrelaget og utsending til vinstres nominasjonsmøter då det var einmanns valkrinsar.
Astrid og Mikal Bjørnåli hadde berre ein son, Oddmund, f. 12.11.1891. Han har gått mykje på skule, soleis: Millomskule, folkehøgskule, landbruksskule, landbrukshøgskule, og han har havt statsstipend for å sette seg inn i landbruk i Noreg, Sverike og Danmark. Han var ei tid assistent hos ein av professorane ved Landbrukshøgskulen på Aas. Under verdskrigen var han tilsett som rasjoneringsinspektør i Nord-Noreg og etter at krigen var slutt, vart han tilsett som sekretær i Nordland Landbrukslag, Bodøy. Seinare vart han tilsett som fylkesagronom på Helgeland til denne posten vart nedlagd. Sidan kjøpte han seg gard på Sund i Sør-Rana.
Oddmund Bjørnåli har vore og er framleis med i forliksrådet, fattigstyret, jordstyret og i heradstyret og er no ordførar. Av staten er han tilsett som tilsynsmann for prestegardane og som taksasjonsmann for "Småbruk- og boligbanken" på Helgeland. Han har og vore nominera som stortingsmann for vinstre.
Oddmund Bjørnåli vart sumaren 1918 g. m. Anna Pettersen, f. 16.07.1889, dotter åt bonde og handelsmann Andreas Pettersen Glein og kona Jensine, f. Juul.
Oddmund og Anne har desse borna:
Tillegg til ættegreina frå Eiteråholmen i Vefsn.
Kristine Larsdotter, f. 07.05.1876, dotter av Lars Holmen, er g. m. Karl Johnsen Aarstrand, f. 06.08.1874. Dei bur på Aursletta og har hatt desse borna:
Jenny J. B. Larsdotter, f. 06.10.1887, ogso dotter av Lars Holmen, er g. m. Anton Isaksen Meisfjord f. 18.03.1881. Dei bur på Bjørnmo i Eiterådal og har havt desse borna:
Tillegg til ættegreina frå Bleikvassli i Korgen.
Jakob Peder Olsen Rabliås, f. 18.05.1846, g. m. Berit Mikkelsdotter, frå Bessedør, f. 13.09.1842, d. 1931. Dei budde på garden Rabliås i Korgen, der Jakob enno (1938) lever. Han og Berit hadde desse borna:
Anders Bertin Antonsen frå Bleikvassli og kona Gunhild Jakobsdotter frå Rabliås er nemnd ovanfor, og dei budde på Kongsdal. Dei hadde desse borna:
Til slutt dette tillegg: Fyrr er nemnd Maren eller Malla Olsdotter frå Sjøfors i Korgen, f. 10.06.1874. Ho hadde ei dotter, Tordis, f. 16.12.1899, som vart adoptera og uppfostra av Erik Ottesen og kona, medam dei budde i Saltdal. Tordis gjekk på filkehøgskulen i Vefsn og på lærarskulen i Troms. Ho var so eit år lærarinne i Saltdal og eit år i Overhalla og er sidan 1920 tilsett ved kolkeskulen i Sandnessjøen. Ho er g. m. lærar Einar Skaga, f. på Skaga i Herøy 05.03.1895. Han gjekk lærarskulen i Levanger, tok eksamen 1921 og er seinare lærar ved folkeskulen i Sandnessjøen, Han og Tordis har sonen Eystein Oddvar, f. 23.05.1928.
------------
Med det eg no endar denne vesle ættetavla, helsar er alle mine slektningar med desse orda av Ivar Aasen:
Og dei yngre i slekta helsar eg med denne uppmodinga: Medan De har foreldra i live, so skriv ned alt det dei kan fortelja um forfederna Dykkar, og skriv ned alt De veit um Dykkar syskend, so De seinare kan skriva vidare på ei ny og større ættetavle på det grunnlaget som eg her har skrive, men sett ikkje ut med dette til De vert gamle, slik som eg gjorde! I alderdommen, når minnet sviktar, fell arbeidet so mykje tyngre. Skriv difor i ungdommen! Det vil De sjølv hava glede av seinare.
Til slutt takkar eg alle som har hjelpt meg med meldingar og dermed gjort arbeidet lettare for meg, og eg send Dykk alle mi varmaste og beste helsing.
Namsos den 8. august 1938.
Erik Ottesen.
---------------------------------------------------------------------------------------
Skrevet inn på nytt utfra heftet som var trykt hos J. Røbergviks Prenteverk, Namsos, trolig i 1938. De eneste endringene i teksten som er gjort er formatet på datoene som nå er på formatet dd.mm.åååå.
Forkortelser:
f. = født
d. = døde
g. m. = gift med
ug. = ugift
Juli 1999 - J. P. Fagerback, Oslo